Vi hadde tatt ut en rute i går kveld. Først mot innsjøen Embalse de la pedrea og så mot Guardamar, deretter hjem langs den berømte stranda La Mar.
Etter litt om og men kom vi oss ut på den nedlagte jernbanelinjen og videre langs lagunen og langs vanningskanalen. Byen var visst langt større enn vi hadde sett for oss.
Laguna Salada de Torrevieja
Det er stor saltproduksjonen i Torrevieja. Det foregår på den måten at saltvann tilflyter gjennom kanaler fra middelhavet. Først er det en konsentrasjon av salt på 30 gram pr liter, og ender opp til 300 gram pr liter etter fordamping av vann. Det dannes så saltkrystaller som legger seg på bunnen av sjøen. Innhøstingen skjer maskinelt. Det produseres rundt 700 000 tonn salt årlig. (38 tralilerlass pr dag hele året) Saltet benyttes innen kjemisk industri over hele verden. Alt fra glass, pvc, tekstiler og veisalt. I tillegg kommer saltet vi har i maten også fra denne produksjonen.
I en veikant like før Montemar ble det en kort lunsj før vi tråkket videre.
På "retur" kom vi over fine områder med masse utbygging av nye leiligheter. Masta i Guardamar er et greit kjennemerke. Det var godt med motvind, sånn sett mer enn greit med litt "negativ stigning". Etter hvert nådde vi stranden ved middelhavet og eventuelle tunge tråkk var glemt. Her var det fantastisk.
Plankstien ned mot La Mar
Etter 6 timer på sykkel føltes det veldig riktig å bestille dos grande cerveza por favor.....
En litt forbauset Kristine tok i mot en liter øl. Hun ble ikke lei seg for å si det sånn.
Det som huskes best er likevel at vi syklet oss i "fast" i en blindveg oppi dalom hos en skrotnisse med fem rabiate hunder fra hvert prestegjeld. Han hadde ingen problemer med å forklare på spansk og tegnspråk at nå hadde vi kommet feil! Og hundene var sterkest verbalt. Heldigvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar