Hondòn climb & fjelltur

Dagen startet med en god frokost og smøring av nistepakke. Det skal sies at vi som til vanlig er morgenfugler spekulerte på at frokosten ikke ble servert før kl 08:30, det syntes vi var ille seint, og tenkte som så at vi får sette oss med en kopp kaffe før frokosten, for kaffen hadde de vel klar før kl 08:30! Men vi forsto fort hvorfor:) begge var forholdsvis utkjørte etter harde økter så frokost var til helt perfekt tidspunkt.

Første mål for dagen var å sykle opp fra E6 til Høvringen (Hondòn Climb) dette er ca 7,5 km med motbakker, og da snakker vi "gudbrandsdalsbakker"

Litt betenkt før start, men i løpet av 36 og  45 minutter var vi på toppen igjen. Vi skal være ærlige på at dette kjentes.

Så takket vi for oss på Høvringen Fjellgård og kjørte til Otta for å parkere bilen på Spranget. 

Vi tok syklene fatt fra Spranget til Rondvassbu. Denne turen er 6,4 km og gikk på grusvei. Fin sykkeltur i strålende sol.

I sekken lå nistepakke, vann, tursko, sjokolade og nøtter (glemte solkrem) 

Vel framme i Rondvassbu byttet vi fra sykkelklær til turklær og klar for å bestige steinrøyser/topper. 

Vi gikk rett opp fra hytta og mot Storeronden og Vinjeronden. 

Det lå fortsatt noe snø enkelte steder.

Geir på tur opp mot steinrøysa.

Det er ikke mye som smaker så godt som friskt fjellvann. Turen opp gikk i godt tempo, men det var hærlig å ta noen gode pauser i dette hærlige været

Store deler av det siste partiet opp til Vinjeronden besto av klatring. Men vi hadde god følelse av trygge omgivelser

Det er en fornøyelse å gå etter turistforeningen sine løyper. De er godt merket.

Vel oppe på Vinjeronden (2044 moh). I bakgrunnen kan vi se Rondslottet. På grunn av at vi kom litt sent i gang på dagens tur valgte vi å snu her. Turen tok ca 4 timer tur retur.

En hærlig dag i fjellet. Etter å ha kommet til bilen igjen fikk vi ringt til Trondheim for å få bestilt et hotellrom. Dette gikk i boks, så da blir det en god dusj og føttene godt opp i senga:) 

Løype for de med erfaring

Dagen startet med frokost av ypperste klasse:) Vi smurte opp en god porsjon med nistemat før vi tok bilen og kjørte.

Dagens mål var furusjøen rundt rittet. Rittet går som Norges Cup i terrengsykling senere i år. Det så ut som en spennende løype som vi skulle teste.

Vi parkerte bilen i Rondablikk.

Løypa var ikke merket, men vi hadde en anvisning på løypa ved hjelp av Strava app. 

Første del av løypa gikk 3 mil på grusvei, de første 2 mil i lett terreng og 1 mil med god stigning opp til Krøklafjellet. (1162moh)

"Kristine&Geir mot Krøkla 1-0"

Etter 3 mil på grusvei startet vi på terrengpartiet. Deler av terrengpartiet er krevende. 

Tips; rompa bak, hæler ned, hold godt i styret og blikket fram!

Her var det ikke tid for dagdrømming. Det er ikke som landeveisykling der du kan planlegge neste arbeidsdag, her får du full avkobling fra hverdagen. 

På turen passerte vi mange fine steder.

 Vi passerte steder hvor både hester, sau og kyr gikk fritt.

Etter 7 mil kjentes det godt i beina og det var stor glede og smil fra Kristine da vi endelig så bilen ved Rondablikk! 

Sliten, men fattet:)

Nå planlegges morgendagen. Vi satser på å komme oss inn til Rondvassbu i rett tid for så å bestige Rondeslottet. Det ryktes at det fortsatt er mye snø så vi tar vurdering underveis. 

Peer Gynt hytta med sykkel

Vel fremme i Høvringen var det bare å få på seg sykkelklær for å utforske naturen.

Etter anbefaling fra Marit på fjellstua ble målet Peer Gynt-hytta.

Vi syklet grusveien til Smuksjøseter fjellstue og stien videre til Peer Gynt hytta.

Det skal sies at stien var krevende med sykkel, mange gåparti. 

Vårflommen hadde tatt gangbua over bekken. Den var fortsatt for stor til å gå over. 

Peer Gynt hytta! 

Vi fulgte bekken/elva nedover til vi fant et nytt krysningspunkt, der var det laget en provisorisk bru.

Her ser vi feigskiten som ikke sykla over :)

Fra hytta kan man gå videre inn til Rondvassbu (9km) og til Rondeslottet som er det høyeste fjellet i området.

Vi valgte ny sti tilbake til Høvringen (lengre sør) Her ble det løping i myr, gåparti og noen teknisk krevende parti på sykkel. Det ble god øvelse.

Det skal sies at vi møtte et par som så på oss og uttalte spontant " ja ja, alt er mulig bare man vil nok" 

3 mil i fjellet ble det på 3,5 timer. Veldig fornøyd. 

#thetoplesstour 

Sykling i Rondane

Halla bloggen! Dessverre lenge siden sist. Sykkelsesongen er godt i gang og vi har deltatt på 5 ritt, og begge er fornøyd med resultater. Formen er riktig så god til å være overivrige mosjonister:) 

Torsdag kveld 2. Juli bestemmer vi oss for å ta ei sykkelhelg i Rondane. Det blir bestilt overnatting på Høvringen fjellstue, og pakkeliste blir skrevet:

Sykler og sykkelutstyr

Regnklær

Tursko

Varme klær

Fritidsklær

Ekstra sykkelslange og tilhørende verktøy.

Drikkeflasker, nøtter og rosiner

I og med at vi får servert frokost, smurt nistepakke og treretters middag var det ikke nødvendig å tenke på mat.

Målet var å starte fra Steinkjer kl 09:00 dagen etter, altså fredag morgen slik at vi rakk en sykkeltur ved ankomst i Høvringen. Kort planleggingstid med andre ord. 

Marked

                

Hver søndag er det et stort marked i Guardamar. Her får du kjøpt alt det du ikke viste du trengte og det du trenger. Også her var det en stor samling med pensjonerte turister. Vi ble fortalt at ca 50 % av de 100 000 innbyggerne i Torrevieja er "ikkespansk". Her finner du innbyggere fra hele verden. 

Churros er den spanske varianten av smultringer. Disse små friterte godbitene er veldig populære, de fleste bakerinene i Spania selger dem. Det var lang kø foran salgsboden, men de falt veldig godt i smak. Nam nam! 

Da vi hadde fått nok av markedet tok vi turen til San Miguel. Ettersom solen var framme så var målet et glass San Miguel! Da vi ankom byen kom også regnet, og på den lokale puben hadde de kun Mahou. 

Det smakte utmerket, da vi hadde drukket ut var også regnet dratt av sted. 

På hjemmeturen tok vi turen rundt Embalse de la pedrea, før vi tok en god lunsj i Los Montesinos. 

Det var godt med motvind på hjemmeturen, men vi ble meget fornøyde da vertskapet inviterte til cava og jordbær på terrasen. 

                                 

Vi avsluttet siste kvelden på en Italiensk restaurant med god mat og en god Rioja. 

En stor takk til vertskapet på Villa La Fuente. Gode sykkeltips, god mat og ikke minst en formidabel gjestfrihet. Det er fortsatt mange steder vi gjerne skulle sett på sykkel, og dermed regner vi med å komme tilbake i 2016. 

Her er linker til de flinke folkene som leier ut sykler og husrom i Torrevieja:

http://alicantebikehire.com

http://www.villa-lafuente.com

Stisykling

I dag ble det stisykling. Like bak Villa La Fuente er det 3 x 1 km område med stier på kryss og tvers. 

Det ble tilsammen 2 timer og 3 mil, og enda var det mange uberørte stier. Det ble for det meste teknisk trening i dag. Når vi kommer på pc skal vi se om vi får lagt ut noen videosnutter av teknisk krevende parti. Noen trengte flere forsøk, men 50% av reisefølge tok det lett på første forsøk:)

Det var deilig å få sykle litt terreng med offroad, selv om gårsdagens tur fortsatt satt i beina. 

Etter endt tur, fant vi et supermarked like i nærheten, her ble det påfyll med banan, vi kjøpte med oss ferske rundstykker, smakfull tomat og ost til lunsj. 

                              

Viktig med hjelm på butikken!!

Etter lunsj tok vi turen til sentrum. Det var ikke mange butikker som var åpne så det ble bare litt småtteri som ble handlet. 

Artig med kø!  ekspredisen skulle først snakke ferdig sin kinesiske samtale før Kristine fikk betale. Flink og tålmodig! Det var en høylydt og humørfylt samtale. 

Fant oss en koslig plass, der vi fikk servert både kaffe, vin og oliven. 

I kveld serverer Helene fiskegryte til oss som bor i huset. Det er ingen ting å utsette på bevertningen her. Det er bare å bestille frokost når vi ønsker, og det serveres kokte egg, pålegg og nykokt kaffe

den 3dje dag

Vi sjekket kjapt ut av hotellet og tok en enkel frokost på nærmeste kafè. Så sykla vi ei lita mil i retning ut av byen. Vi hadde fått rom på en villa/gjestgiveri de siste tre nettene. Så altså på med ryggsekker og det vi hadde av bagasje. 

Vi hadde sett litt på kartet hvor denne villaen var. Og etter hvert som vi mente vi var kommet til noenlunde riktig sted måtte vi sjekke med "onkelgooglemaps" om det var langt igjen. Det viste seg at vi stod 10 meter fra døra, snakk om presisjon. Eller flaks da, som noen ville kalt det. 

Snakk om varm mottakelse av Helene og Terje som driver dette som et gjestgiveri om vinteren og ellers leier ut huset om sommeren. Vi fikk en kort omvisning og litt informasjon og klokka 11 var vi ute på veien sammen med 6 andre beboere. 

Vi ble dratt med på en liten sykkeltur som skulle bli 102 km. 

Ingen av oss hadde noen gang syklet 102 km på samme dag før, så den turen satt. Det var flatt og fint i nordlig retning gjennom Dolores og via Albatera og over en betydelig bakke til Hondon. Det var virkelig en klatreetappe i Tourdefrance kategori. Over 10 % stigning over ca 4 km. Artig innslag, kjente den for å si det sånn. Kristine var blid når hun kom opp, men ikke akkurat motivert for en kamerashoot det første minuttet.

Men det kom seg ettersom hun forsto at hun var beste kvinne.

                       

Veldig fornøyd, og veldig sliten. Ikke visste hun at det var over 6 mil igjen til vi var hjemme.

Det ble heldigvis litt lettere parti ned til Hondon der det ble en lunsj. 

Utrolig deilig med utelunsj langt pokker i vold på den spanske landsbygda!

Etter lunsj var det bare 5 mil igjen. Terje sa at dette var et lett parti og at det ville bli medvind siste biten. Tja, det ble ikke akkurat noen walk in the park. Men vi hang på så tett på bakhjulet som en klegg. Da vi kom heim ble det en sjokolade, boblebad og øl. I nevne rekkefølge. Sa du tilfreds:

 

Allerede etter en dag i Villa La-fuente kan vi si at vi kommer tilbake. Da skal vi bestille på forhånd og ta med venner. Her ligger alt til rette for en aktiv ferie og sosialt samvær.

Mange lurer kanskje på om hvordan det er med rompa når man sykler; Ja, når man ligger på hjul føles det som man man sitter å glor i en mannerompe i mil etter mil.......

Og ja da, man får vondt i rompa av å sykle om noen lurer på det! Men det kommer seg med trening!

Trafikken

Det er et hav av veier her i Spania. Vår opplevelse er at bilistene har god erfaring med oss som er på sykkelsetet. De viser stor respekt for oss, men man skal være obs på en og annen normann som er litt hissig på gasspedalen! Det er også mange mil med sykkelstier. Disse er godt merket, noe enkelt er det noen steder, men man kommer seg godt frem. Man kan også sykle flere mil langs vanningskanal, her er det lite trafikk, kun noen som jobber med vedlikehold eller skal ut på plantasjen. Her sykler man gjennom jordbruksarealer med oliven, appelsin, sitrus-trær, meloner og mange andre landbruksprodukter

Når vi sykler i trafikken holder man seg til trafikkreglene.

Selv med lite trafikk er 50 % av reisefølget nøye med å overholde rødt lys! (se midt på bildet) 

Langs hovedveien fra Guardamar og Torrevieja er det fin sykkelveg. 

Noe overrasket blir vi allikevel da sykkelvegen stopper midt i et marked. Artig innslag! 

Dag 2; Punkteringen

Målet for dagen var San Miguel. Dette er ikke veldig langt fra Torrevieja, derfor så vi oss nødt til å ta en "omvei" dit. Vi startet ut fra hotellet kl 09:30, været var overskyet, men yr meldte stor sol fra kl 12:00. 

Det skulle vise seg at vi ble yrlurt! Men med gode sykkelklær overlevde vi likevel.

På tur sørover ut mot Urbanizacionb La Regia fant vi en fin sti langs sjøen. Her fikk vi testet litt terrengsykling. 

Det ble ellers ganske mye asfalt mot San Miguel. Mange fine steder å se, og retningen og kartlesing gikk meget bra. 

5 minutter før ankomst til San Miguel kom årets første punktering!

Men med ekstra slange i bagasjen var ikke dette noe stort problem. Geir hadde heldigvis øvd på dette tidligere, og med litt hjelp fra "kona" ble dekket fikset på et blunk! :)

Det som derimot kjentes var kulden. Sterk vind og 15 grader var som en norsk vårdag og vi var begge litt frosne da vi ankom tettbebyggelsen. Da smakte det aldeles nydelig med en kopp kaffe, og Kristine fant en sittestilling som gjorde at hun kom rask tilbake i varmen.

Turen tilbake mot Torrevieja ble derimot veldig fin. Vi kom ned mot lagunen og tok runden rundt med det samme. Her fant vi noen stier som førte til ingenting, men også de som førte oss rundt lagunen. 

Langs de smale veiene er det store plantasjer med appelsiner og sitroner. 

Det er i mars/ april at innhøstingen av de søte og saftige appelsinene foregår. De frodige plantasjene frister til å gå på "slang". 

                                  

Det ble i alt 5 mil i dag. Fikk i oss litt mat da vi kom på hotellet så ble det en kort styrkeøkt på hotellets treningsrom. Så kom sola. 

Dag 1 i Torrevieja

Dagen startet med frokost kl 07:00, og da klokken var 08:20 var vi ute på veien. 

Vi hadde tatt ut en rute i går kveld. Først mot innsjøen Embalse de la pedrea og så mot Guardamar, deretter hjem langs den berømte stranda La Mar.

Etter litt om og men kom vi oss ut på den nedlagte jernbanelinjen og videre langs lagunen og langs vanningskanalen. Byen var visst langt større enn vi hadde sett for oss.

Laguna Salada de Torrevieja

Det er stor saltproduksjonen i Torrevieja. Det foregår på den måten at saltvann tilflyter gjennom kanaler fra middelhavet. Først er det en konsentrasjon av salt på 30 gram pr liter, og ender opp til 300 gram pr liter etter fordamping av vann. Det dannes så saltkrystaller som legger seg på bunnen av sjøen. Innhøstingen skjer maskinelt. Det produseres rundt 700 000 tonn salt årlig. (38 tralilerlass pr dag hele året) Saltet benyttes innen kjemisk industri over hele verden. Alt fra glass, pvc, tekstiler og veisalt. I tillegg kommer saltet vi har i maten også fra denne produksjonen. 

                                                   

I en veikant like før Montemar ble det en kort lunsj før vi tråkket videre. 

På "retur" kom vi over fine områder med masse utbygging av nye leiligheter. Masta i Guardamar er et greit kjennemerke. Det var godt med motvind, sånn sett mer enn greit med litt "negativ stigning". Etter hvert nådde vi stranden ved middelhavet og eventuelle tunge tråkk var glemt. Her var det fantastisk.

Plankstien ned mot La Mar

Etter 6 timer på sykkel føltes det veldig riktig å bestille dos grande cerveza por favor.....

En litt forbauset Kristine tok i mot en liter øl. Hun ble ikke lei seg for å si det sånn.

Det som huskes best er likevel at vi syklet oss i "fast" i en blindveg oppi dalom hos en skrotnisse med fem rabiate hunder fra hvert prestegjeld. Han hadde ingen problemer med å forklare på spansk og tegnspråk at nå hadde vi kommet feil! Og hundene var sterkest verbalt. Heldigvis.

Takk for en fin dag

/K+G