Stisykling til Gjefsjø Fjellgård i Snåsafjellet

Terrengsykling stiller en rekke krav. Bra O2-opptak må parres med god balanse, kjernestyrke og et taktikk-klokt hode. Risikoen for fall og skader er hele tiden til stede. I enkelte partier må du trosse frykt for skader. Dette står å lese i terrengsykkelbladet.

Høsten 2015 gikk vi gjevsjøstien fra Ismenningen og inn til Vidvatnet. På returen fikk vi ideen om å sykle helt inn til Gjevsjøen og første helg i juli i år var vi klar for å gjennomføre turen. 

Planen var Steinkjer - Ogndal - Roktdalen - Ismenningen - Gjevsjø. Totalt ca 11,5 mil pr veg.

Når man skal sykle handler det om å pakke nøktern og minst mulig vekt. Pakkelisten var delt i tre - Utstyr, klær og mat. 

Vi starte turen torsdag ettermiddag fra Steinkjer. Første etappe var planlagt til Ismenningen der vi skulle overnatte i telt. 

Vi hadde hver vår fjellsekk, samt at Geir hadde bagasjebærer for å få færre kilo på ryggen

Turen opp til Ogndal gikk i motvind, så det ble liten fart opp her. Vi fulgte veien inn til Lustadvatnet og over til Roktdalen i Snåsa kommune. Her er det et lite stykke med gåparti. Det er mulig å sykle noe av dette, men det ble en god del skuving av sykler her.

Vi fulgte en merket løype til Holsingsetern. Ingen synlig sti men det gikk greit å følge merkingen. Et par km uten veg var det nok.

Været var på sitt beste, selv motvinden var til glede da vi ikke så antydning til hverken klegg, mygg eller knott. Temperaturen var bra slik at turen gikk i shorts og t- skjorte. 

En liten rast etter endt gåparti over til Roktdalen. 

Det var betydelig mer stigning opp Imsdalen til Ismenningen enn vi hadde forutsatt, slik at lårene fikk kjørt seg litt før vi kom fram til teltplassen. 

Vi har hatt en fin sommer i Trøndelag slik at det var lite vann i bekker og elver. Men vi fant flere steder for påfyll av friskt vann. 

Påfyll av rent vann opp mot Ismenningen

Etter 9,2 mil lå Ismenningen foran oss, og vi fant en fin teltplass i ly for vinden ved et nøst. 

Oksegryte fra Realt turmat sto på menyen da vi kom fram ca kl. 21:30 på kvelden. Fortsatt god temperatur og ingen åte. 

For å kunne pakke lett, og når YR meldte om grei temperatur valgte vi bort sovepose og hadde kun med et enkelt liggeunderlag, silkepose og flispledd. Dette fungerte bra. Lite komfort, men hva gjør man ikke for disse grammene i sykkelverden. 

Ble ikke alt for mye søvn denne natten, men nok hvile til å ta fatt på stisykling dagen etter. 

PS! Regnet kom 15 min etter at vi hadde krøpet inn i teltet. 

Våknet opp til sol og blikkstille. 

Bålet ble tent og vi fikk oss en god frokost som besto av havregrøt og kaffe. 

Her omorganiserte vi litt, og valgte å sette igjen telt, liggeunderlag, bagasjebrett og noe av maten for å ha minst mulig å drasse med over fjellet. Dette skulle vise seg å bli et godt valg. 

I forkant så vi for oss at turen skulle ta ca 3, 5 timer inn til Gjefsjø Fjellgård. Vi pakket med oss 8 brødskiver og litt nøtteblanding med rosiner. 

I forkant hadde vi vært i kontakt med Nils Christian Gjefsjø og bestilt overnatting og middag til kvelden. 

Med 9 mil i beina fra dagen før, skulle dette vise seg å bli en anstrengende tur over fjellet. 

Vi startet fra teltet kl. 10:30

Første parti var lett terrengen med klopper som det gikk helt fint å sykle på. (Krever balanse og fokus) 

Opp Kolvalia ble det dytting av sykkelen, men dette var vi forberedt på. 

Geir på tur opp Kolvlia, første del av Gjevsjøstien

Da vi kom opp på toppen ble det en meget bra sti for syklister. Tempoet sier seg selv at ikke blir all verden, selv med en god sti skal du ta gode valg for å unngå uhell. Dette var ingen tur for rekordforsøk på tid. Vi konkluderte med at det var bedre å ta de sikre valgene og komme oss helt fram. 

Gjevsjøstien er en merket sti som starter ved Ismenningen og ender ved Gjefsjø Fjellgård, det er  22 km. 

Første del går gjennom småskog og har bra stigning, når du kommer opp på fjellet er det åpent fjellandskap og god utsikt i alle retninger. Stien passerer på sørsiden av Vidvatnet og videre ved Plukkuttjønnfjellet. 

Dersom du ønsker å gå over Plukkuttjønnfjellet kan du her finne rester etter et fly som havarerte i april 1945. (Dette er ingen stor omvei, men du må regne med ca 45 min ekstra) Flyet hadde med personell og utstyr til de norske og amerikanske soldatene som bodde på Gjefsjø Fjellgård siste del av krigen. Alle de 12 ombord omkom. Det er reist en minnestøtte for de omkomne på Plukkuttjønnfjellet. Den mest kjente sabotasjoperasjonen ble kalt RYPE og hadde tilholdsted i Gjefsjø. Den ble ledet av senere CIA sjef William Colby. 

Når du kommer over Plukkuttjønngrubba går du et lite stykke gjennom Blåfjella og Skjækerfjella nasjonalpark. Flott og åpent fjellområde med mange fiskevann. Videre går stien over Litlefjellet før det går nedover gjennom mer kupert skogsterreng før vi kommer til gården. 

For dere som ikke er sykkelinteressert er dette en veldig fin fottur på ca 6 timer. 

Det var en fin tur med godt mot og fint vær fram til Litlefjellet. Her møtte vi regnet og humøret og energien til Kristine sank noen hakk. Kanskje fra 9 til 5, på en skala fra 1 til 10. Det ble noen slitsomme kilometer på det siste partiet. Mange av partiene her er sykkelbare, men med slitne bein og hode tar du fort dårlige valg og det blir mye på og av sykkelen. Det ble derfor mye skuving av sykkel på siste del. Det var vel på et tidspunkt at Kristine ikke skjønte helt hensiktet med å drasse med seg sykler inn i fjellet. 

Siste kilometer var langs traktorsti, så her kom humøret seg, og vi syklet begge blide og fornøyde inn på tunet til Gjefsjø Fjellgård. Vi brukte ca 4 timer pluss noen småpauser. 

Valg av sykkel. 

Fulldemper er helt nødvendig for å sykle Gjevsjøstien. Vi syklet på en Scott Genius 20 og Giant Anthem

Vi har ingen erfaring med fatbike, så det kan være mulig å bruke det også. 

Av ekstra utstyr hadde vi med oss slange, lappesaker, kjedelås, pumpe, dekkspake, olje og verktøy. Her kan du ikke spare på vekt da dette er minimum av utstyr du må ha med. Viktig med gode pedaler som gir godt grep. Klikkpedaler er uaktuelt for oss.

På fjellgården ble vi møtt av Nils og Nils Christian Gjefsjø og Raya.

Det finnes fire utleiehytter. Gården har i dag sau på beite, og like ved huset er det klargjort for bygging av nytt fjøs. 

Hit er det mange som tar turen for fine jakt og fiskeopplevelser. De fleste som kommer hit blir hentet med båt på svensk side av Gjevsjøen. Også Nils Christian bruker denne veien for å gjøre innkjøp til gården. For bestilling av overnatting kan dette gjøres via facebook ved å søke opp Gjefsjø Fjellgård. 

Det kan være greit å bestille en ukes tid i forkant dersom du ønsker overnatting eller middag. 

Ved ankomst fikk vi tildelt en enkel hytte som var ledig. Nils Christian disket opp med omelett og brød. 

Før middagen fikk vi oss en liten strekk på kroppen og tørre klær på kroppen. 

Nils Gjefsjø 

Vi fikk servert 3 retters middag. Fiskesuppe, stekt røye og sjokololadepudding. 

Dette er et måltid vi anbefaler om du tar turen. 

Utover kvelden fikk vi høre historier både fra krigstiden og oppveksten til Nils og det daglige livet. 

Her må det mer planlegging til enn hva vi er vant til. 

Nils viser Kristine kart over området til Gjefsjøfolket. 

En fin julikveld på Gjefsjø Fjellgård

Vi skulle tilbake over Gjevsjøstien dagen etter og var spent på sykkelformen etter to anstrengende dager. Det kjentes bra ut etter kaffe og brødskiver til frokost. Vi tok farvel med gårdsfolket og la ut på heimveg. Planen var å komme oss over fjellet til Ismenningen der teltet stod. Så skulle vi pakke telt og spise middag før vi syklet "transportetappen" hjem til Steinkjer. At det var over 11 mil totalt gjorde at vi var litt skeptisk. Snittfarten over Gjevsjøstien var under 6 km/t så dette kunne bli en lang dag.

Været var perfekt, litt regn i lufta i starten men god medvind. Etter hvert lysnet det opp og vi fikk en kjempefin tur langs Gjevsjøstien hjemover. Brukte under 4 timer inkludert pauser og det aller meste på sykkelsetet. Tydelig at det var en fordel med friske bein når man skal sykle i fjellet.

Vi fikk følge av avskjedskomiteen de første hundre meter

Prestseteren har åpent hver torsdag - søndag fram til 18.juli. Vi stakk innom uten å forhåndsbestille, men det gikk helt fint. For oss ble det en god pause mens Heidun Oldervik kokte rømmegraut til oss og andre gjester. Etter dette ble det kaffe og kikkil m/gomme. I Snåsa er det 21 setre som drives om sommeren, ikke alle har drift hvert år. Det anbefales å ta en tur dit. Se mer info på snasaseterlag.no

Kraftig kost og kjempegodt. Mett og fornøyd tok vi fatt på siste biten heimover. 

Fin seilas inn til Ålesund

Dag to startet med ferje over til Vestnes fra Molde. Ferja gikk omtrent 3 ganger i timen.

Fra soverommet var fin utsikt over romsdalsalpene, og været var like fint i dag. 

Svele og kaffe har vi hørt er et must her i møre og vi kan bekrefte at dette smakte himmelsk for en Nord-Trønder på sykkeltur:) 

Etter ferjeleie tok vi av mot Tomrefjordend til Fiksdal. Der tok vi fjellveien over til Vatne. 

En liten rast foran Melenfjellet

Fiksdal ligger i Vestnes kommune. Tettstedet har 241 innbyggere. Ellers har kommunen 2349 innbyggere og sammen med jordbruk er det verftsindustrien i Tomrefjorden som er viktigste næring. Ellers kan vi opplyse om at UFO-eksperten K.Stenødegård kommer fra Vestnes. Nyttig opplysning.

TIlbake til syklinga. Det anbefales på det varmeste å ta denne turen. Her var det lite trafikk, aldri sett løvetanna så fin og fjelltoppene strekker seg høyt. Litt stigning fra fiksdal, men til gjengjeld mye nedover til Vatne. 

Vi fulgte 661 nesten til E39  Der tok vi til høyre på FV 110 fram til Spjelkavik. Nok en smal sideveg.

 Etter ca 7 mil kom den første punkteringen, og etter ca 7,1 mil kom den andre. Veien gikk langs hytter og hus og vi fikk se sunnmøre fra sin beste side. At det ble et par ufrivillige pauser med slangeskift tok vi med godt humør. Nye slanger ble kjøpt på Moasenteret i Spjelkavik en halvtime senere. For senere turer vil vi nok også ta med lappesaker. 

ÆÆÆÆ39 - her e det så trivelig. (Bare Egil Band) Vi var straks ved veis ende og segla den gamle leia inn mot Ålesund sentrum. Det ble ca 80 km fra Vestnes ferjekai, og vi hadde brukt omlag 4 timer. Nå gjensto det bare å sjekke inn på hotellet for å få en velfortjent dusj. Men før det måtte vi sjekke et av byens vannhull. 

Dæm hadd no Dahls :)

Vi hadde ikke tenkt å sykle hjemover. Hurtigruten er et utmerket alternativ når men er i Ålesund. Søndag gikk den nordover klokka 15:00 og la til kai i Trondheim neste morgen kl 0600. Vi fikk en fantastisk seilas med Trollfjord i strålende sol. 

 

Det ble litt av en feirietur denne helga. Vi er både overrasket og imponert over hvor mye vi rakk over i løpet av fire dager. Ingen stress, bare behagelig. Nå er det er bare å starte ny planlegging.

Kristiansund - Molde - Ålesund på sykkel

Helgetur til Ålesund

Langhelgen i uke 23 var fastsatt for lenge siden med sosialt samvær med venner fra de midt-norske fylkene. Værmeldingen sa sol og vi bestemte oss for å ta turen på sykkel. I og med at vi ikke hadde mulighet til å ta fri fra jobb mange dager ble ruten lagt opp med bil til Trondheim og hurtigbåt over til Kristiansund. Vi startet fra Steinkjer i bil torsdag morgen kl. 05:00 og parkerte bilen privat i Trondheim. Da hurtigbåten kom inn til Kristiansund fikk vi omvisning i byen og en fantastisk lunsj av familie. Dette smakte veldig godt før vi skulle ta fatt på sykkelturen. 

Det meste av bagasjen fikk vi sendt med en kollega i bil til Ålesund slik at oppakkingen besto av hver vår sekk med kun det mest nødvendigste. Ekstra skifte til kvelden, tannkost, 2 ekstra slanger, pumpe, dekkspake, multiverktøy, matpakke og drikke. Det ikke er lov å sykle undervannstunnelen fra Kristiansund til Averøya derfor fikk vi skyss under sundet. Sola og sjøen blinket imot oss da vi hektet av syklene på Averøya. 

Vi valgte landevegsykkel på denne turen. Det var en meget bra opplevelse å sykle langs atlanterhavsveien, spesielt greit da vi hadde medvind. Atlanterhavsveien er 8 km lang, og det anbefales og ha litt tid her. Det finnes mange fine stoppesteder å nyte utsikten fra. Det var forholdsvis lite trafikk, og de vi møtte viste god tolleranse for oss sykllister. 

Kristine på tur over Storseisundbrua

Fra Averøya til Molde var det 75 km og vi brukte ca 3 timer. Etter Atlanterhavsveien tok vi av før Vevang og fulgte FV 64 videre til Eide og videre til Tussentunnelen, der tok vi gamle veien over fjellet. Det var ikke lange omveien, og selvsagt lite trafikk. 

I Molde fikk vi låne husrom av kollega til Kristine. Pizza og en pils før vi fant gjestesenga. En hærlig og innholdsrik dag var omme.

Torremendo Climb og Hondon

Kristine og Geir på toppen av Hondon!

Onsdag og torsdag fikk vi to lange turer. 

Onsdag gikk turen gjennom små landsbyer før det ble en klatreetappe opp til Rebate fra San-Miguel. 

Torsdag ble Terje med Kristine og Geir opp til Hondon, totalt skulle det bli 11 mil. Det gikk i bra tempo inn til Albatera før starten på selve klatringen. Det var litt motvind opp mot toppen, men begge kom seg fint opp med brukbar tid. Etter noen minutter pause syklet vi videre for en lunsjpause før vi vendte hjem igjen. 

Dette ble en tur der blodpumpe, lår og legger fikk kjørt seg. Det var godt med litt hviledag dagen  etterpå da vi tuslet på et stort marked i sentrum. Her fikk du kjøpt alt fra truser, smykker, dopapir og mat. 

Rita og Jacob tok en liten lunsjrunde da vi klatret fjell. Jacob jobber ved Nord-Trøndelag fylkeskommune og deltar på en del lokale ritt samt Birkebeineren. 

Både Rita og Jacob stilte på "Fjällturen" som går ved Funesdalen i Sverige i 2015. Tøffinger :)

Rolig dag i sola

Etter en lang dag på sykkelsete valgte vi en rolig dag langs stranden mot La Mata og Guardamar. 

Det hender at det er sterk vind i Torrevieja, og på slike dager er det ikke ideelt å legge ut på lange turer i tilfelle man skal få kraftig motvind på returen. 

Rita som var med oss startet å sykle etter passert 50 år. I 2015 stilte hun til start på Birkebeinerrittet til en imponerende tid. Rita jobber ved Verdal videregående skole. 

En av de beste strendene i Spania er i La Mata. Den er kjent for sin lengde og har fått utmerkelsen European Blue Flag flere år på rad. Dette basert på renhet, sikkerhet og vannkvalitet. 

Stranden er gyllen og her finner du mange palmetrær. 

Vi syklet alle med Canondale landeveissykler. Kristine og Rita hadde med egne seter. Dette anbefales dersom du har ditt favorittsete hjemme og skal ha mange mil på sykkelen. Vi er alle meget fornøyd med syklene vi har leid. Vi sykler alle med Strava. Vi fikk også lånt sykkelkomputer og ekstra slanger med seteveske. 

I og med at vi sykler med Strava er det like gøy hver gang man tar en QOM, så da gjenstår det å se hvor lenge den står seg på Grand Finale La Fuente:) 

Årets sykkelferie i Torrevieja

Vinteren har gått med til spinning ved 3T i Steinkjer og en del fine skiturer. Allerede i august 2015 var vi motivert til ny sykkelferie i Spania og turen vi er på nå ble bestilt i god tid. Denne gangen har vi med oss venneparet vårt Rita og Jacob.

Fire dager før avreise hadde Steinkjer CK og Sunnan CK temakveld med Atle Kvålsvoll med tips og råd for å bli en bedre syklist. Det var en temakveld med godt oppmøte og entusiastiske syklister. 

Kristine, Rune Østgård, Jonas og Atle Kvålsvold fra temakvelden 

Med 5 sykkeldager ble det tilsammen 50 mil på sykkelsete. 

Vi har leid rom ved La Fuente i Torrevieja. Her driver Terje og Helene utleie for syklister og andre feriegjester. Det var også her vi var i april 2015, men i år har vi vært betydelig mer heldig med været. 

Første tur ble en luftetur for å gjøre Rita og Jacob kjent i området. 

Denne dagen kom også den første punkteringen, som skulle vise seg å bli den siste:) 

Vi leier sykler hos Alicante Bike Hire, og denne gangen prøver vi oss på landeveissykling. 

Punktering er ingen problem så lenge man har med ekstra slange og pumpe!

Den første lange turen gikk med SCK sine lagdrakter gjennom flere landsbyer som Benijofar, Jacarilla og mot Murcia før vi tok opp mot Los Martinez og begynte returen hjem igjen. Det ble tilsammen 145 km lang tur i godt vær. Tempoet var rolig med noen drag i de bratteste bakkene. På returen syklet vi langs vanningskanalen, her fikk vi godt med motvind så farten hjem ble noe redusert. Trafikken var rolig. Det er greit å finne fram dersom man har lagt opp ruten i forkant, men vi anbefaler å ta med kart. Vi brukte i tillegg Strava. Det ble en del ekstra stopp underveis for å orientere oss når vi nærmet oss Murcia. Murcia er en stor by vest for Torrevieja. Byen har 409 810 innbyggere og er hovedstaden i den autonome regionen. Dette er den tolvte største byen i Spania og vi vurderte det derfor slik at vi under alle omstendigheter måtte unngå å rote oss inn i byen. Terje hadde bedt oss se etter en stor murpipe som vi ikke burde sykle forbi. 

Etter litt fram og tilbake og kartlesing fant vi både pipe og riktig vei over fjellet. 

Det er en 60 km vanningskanal i regionen. Ved siden av kanalen er det laget en bilvei som benyttes til vedlikehold. Det vil si at her er det fin sykkelsti nesten fri for biler. Her sykler man gjennom jordbruksområder og duft av blant annet sitron og appelsin. 

Etter å ha fulgt vanningskanalen noen mil dreide vi ned mot sjøen og til Torre de la Horadada. 

Etter 145 km var det digg å få servert en iskald cerveza av Rita.. 

Hondòn climb & fjelltur

Dagen startet med en god frokost og smøring av nistepakke. Det skal sies at vi som til vanlig er morgenfugler spekulerte på at frokosten ikke ble servert før kl 08:30, det syntes vi var ille seint, og tenkte som så at vi får sette oss med en kopp kaffe før frokosten, for kaffen hadde de vel klar før kl 08:30! Men vi forsto fort hvorfor:) begge var forholdsvis utkjørte etter harde økter så frokost var til helt perfekt tidspunkt.

Første mål for dagen var å sykle opp fra E6 til Høvringen (Hondòn Climb) dette er ca 7,5 km med motbakker, og da snakker vi "gudbrandsdalsbakker"

Litt betenkt før start, men i løpet av 36 og  45 minutter var vi på toppen igjen. Vi skal være ærlige på at dette kjentes.

Så takket vi for oss på Høvringen Fjellgård og kjørte til Otta for å parkere bilen på Spranget. 

Vi tok syklene fatt fra Spranget til Rondvassbu. Denne turen er 6,4 km og gikk på grusvei. Fin sykkeltur i strålende sol.

I sekken lå nistepakke, vann, tursko, sjokolade og nøtter (glemte solkrem) 

Vel framme i Rondvassbu byttet vi fra sykkelklær til turklær og klar for å bestige steinrøyser/topper. 

Vi gikk rett opp fra hytta og mot Storeronden og Vinjeronden. 

Det lå fortsatt noe snø enkelte steder.

Geir på tur opp mot steinrøysa.

Det er ikke mye som smaker så godt som friskt fjellvann. Turen opp gikk i godt tempo, men det var hærlig å ta noen gode pauser i dette hærlige været

Store deler av det siste partiet opp til Vinjeronden besto av klatring. Men vi hadde god følelse av trygge omgivelser

Det er en fornøyelse å gå etter turistforeningen sine løyper. De er godt merket.

Vel oppe på Vinjeronden (2044 moh). I bakgrunnen kan vi se Rondslottet. På grunn av at vi kom litt sent i gang på dagens tur valgte vi å snu her. Turen tok ca 4 timer tur retur.

En hærlig dag i fjellet. Etter å ha kommet til bilen igjen fikk vi ringt til Trondheim for å få bestilt et hotellrom. Dette gikk i boks, så da blir det en god dusj og føttene godt opp i senga:)